Historikk om Toåa som fiskeelv, del 1
Fiske etter laks og sjøørret i elva Toå har i alle tider hatt betydning for bygdas befolkning.
Før sportsfiske tok til var det fisking til bruk i husholdningen som var viktigst. Av redskap som ble brukt for å fange fisken kjenner vi til at det foregikk lystring, og at det ble benyttet teiner og sløer for å fange fisk med. Lystringen foregikk om høsten etter at det var mørkt om kveldene og når elva var liten. Da gikk de nedover elva og lyste med fakler. Fisken de oppdaget ble paralysert av lyset, og de spiddet den med en lystergaffel.
Teiner for fanging av fisk var det flere av i vassdraget. Dette var en faste fangstinnrettning som fanget fisken når den var på vei oppover vassdraget. Hvor mange teiner det var i Toåa kjenner vi ikke til, men vi vet det var teiner på Husby, Halle, Øyen, Bruset, Ramsøy og Oddøyan. På noen av disse gardene var det flere teiner.
Sløer var også en fangstinnretning som ble brukt i Toåa. Dette var en form for teine som fanget fisken som var på vei nedover elva. Det vil si at sløa fanget fisken på høsten etter at den hadde gytt. At det til tider kunne fanges mye fisk i teinene betviles ikke. Det er fortalt at en morgen tok de opp av teina på Øyen 25 lakser og alle var over 6 kg.
Fisken som ble fanget ble saltet i store tønner, og brukt i husholdningen utover hele vinteren. Tjenestefolket i Todalen som i andre bygder hvor det var god tilgang på laks, tok forbehold om at de ikke skulle ha laks mer enn to dager i uka når de var i tjeneste. Det hente at de til tider fikk så mye laks at de brukte laks til å fore grisene med.
